SELSKAPSREISEN

EVENTYRET

Eventyret om Wallmans startet i 1936, da lille Hans «Hasse» Wallman ble født. Hasse vokste opp i Traneberg, en rolig, nesten søvnig forstad utenfor Stockholm - langt nok unna storbyen til å leve landlig og fredelig, og kort nok til at sykkelen tok ham til storbyen på et kvarter. Hasse var en kreativ type som mente at den virkelige kunnskapen ikke fantes i skolebøkene. Han drømte om å bli karikaturtegner og han elsket å underholde. Og det var nettopp underholdning som skulle bli hans levevei.

De syngende servitørene skulle vise seg å bli en umiddelbar suksess og en snakkis. Hasse Wallman åpnet flere salonger i Sverige, og etterhvert rettet han øynene sine mot Norge, Oslo og Mølla. Høsten 2000 åpnet Wallmans i Oslo, og servitørene danset, steppet, sang og serverte seg inn i gjestenes - og kritikernes - hjerter.

FESTFIKSEREN

– Første gang jeg var på Wallmans ... Wow! Det var en overveldende opplevelse, det var altoppslukende, euforisk, og det tok aldri slutt! Jeg elsket konseptet fra første stund, forteller Kristian Larsen, som i dag er showansvarlig og eventprodusent på Wallmans.

Kristian Larsens Wallmans-historie startet i 2007, på første rad sammen med et titalls klassekompiser fra Bårdar akademiet, og den fortsatte på scenen som artist noen år senere.

– Som ung og ny artist får man mye scenetid på Wallmans, og en helt unik kontakt med publikum. Jeg tror suksessformelen er totalopplevelsen -kombinasjonen av underholdningen, maten og drikken – og direktekontakten mellom publikumet og artistene. Disse små øyeblikkene. Detaljene. Ingen dager – eller kvelder – er like, og alt kan skje. Men det betyr ikke at noe er tilfeldig. Festen er en nøye koreografert reise fra gjesten tar det første glasset med vin i baren, via maten og showet til at alle står og danser, forteller Kristian Larsen.

– Som artist er det slitsomt, og det går fort, men det er aller mest fantastisk gøy og lærerikt. Det er liksom bare å kaste seg på toget.

Hvert år avholdes det en stor skandinavisk audition med Wallmans i Stockholm og København, og hvert år kommer 1200 håpefulle søkere for å vise fram sine talenter innen sang, dans og akrobatikk. Bare et titalls kommer gjennom nåløyet og får opptre på scenene. En av Hasse Walmanns mål var å løfte fram «morgendagens stjerner i dag», og for mange er Wallmans et springbrett for kommende stjerner. Både Maria Haukaas Mittet og ektemannen Hans Marius stod på scenen hos Wallmans tidlig i sine karrierer. For å jobbe på Wallmans kreves en allsidighet av de sjeldne. Artistene skal sørge for at gjestene leverer Wallmans-visjonen «Leave happier».

HVERDAG OG FEST

– Vi er opptatt av å skape en atmosfære hvor våre gjester kan glemme hverdagen noen få timer, og forlate oss litt gladere enn da de kom. Vi ønsker å berøre, få fram latter, tårer, smil.  Jeg tror den positive kraften i latter og glede, gjør livet litt lettere å leve, sier Cecilie Trøan Kjelsaas som er daglig leder i Wallmans i dag.

Roger Johansen går gjennom smale korridorer, mørklagte saler og bratte trapper. Låser dører og gittere bak seg, skrur av og på lys. Han kjenner hver krik og krok av bygningen, og der oppe, i den eldste delen, der oppe er det aktivitet. Han peker.

– Både jeg og andre har hørt slamring i dører og fottrinn fra en trapp som ikke lenger eksiterer. Den første gangen jeg opplevde noe, ble jeg møtt av en isende strålekulde da jeg kom inn i turbinrommet. Hårene reiste seg på underarmene, så jeg bare smelte igjen døra og gikk. «Har det skjedd noe, eller?», spurte kollegaene da jeg kom til lunsj.

Roger Johansen smiler.

– Jeg vet ikke helt hva som kan ha skjedd. Kanskje var det ei dame som falt i fossen her?

– Jeg husker jeg kom inn her første arbeidsdag, med en pose med teip, et brekkjern og en hammer. «Hvor skal jeg sitte», spurte jeg. «Her har vi åpent kontorlandskap» sa den daværende sjefen og henviste til en av de 550 sitteplassene i salongen. Men jeg kunne jo ikke sitte der, så etter hvert fikk jeg meg dette lokalet, forteller Roger Johansen.

Veggene på kontoret hans er en reise gjennom Wallmans historie, med bilder, plakater og minner hengende på veggen.

– Det har jo skjedd litt her opp gjennom årene. Både branntilløp og oversvømmelser. Og så husker jeg en morgen vi måtte løvblåse gulvene for konfetti, sier Johansen og smiler.

– Det har vært litt av hvert.

Roger Johansen er en rolig type. Han siger over gulvet og gjennom arbeidsdagen, på rutinen og erfaringen. Han er ikke en helt vanlig vaktmester, men så er jo heller ikke Wallmans en vanlig arbeidsplass.

– Wallmans er en veldig spesiell arbeidsplass. Her er jobber det alle typer mennesker, og det er jo folk på huset nesten døgnet rundt. Vaskepersonell, artister, regnskapsfolk. Ja, og så har vi jo «Den Hvite Dame», da. Har du hørt om henne?

– Det er husspøkelset vårt. Jeg er ikke typen som flyr rundt og er redd for spøkelser, men jeg har opplevd rare ting her i den eldste delen av bygningen.  Joda, både gjester og ansatte har opplevd henne. Bli med opp til turbinen!

VAKTMESTEREN

Det er hverdager det er flest av, også når man jobber med fest. Det enorme lokalene ved Mølla er åpne omtrent døgnet rundt. Nede i en kjeller, vegg i vegg med garasjeanlegget og foran en gigantisk PC-skjerm, sitter Roger Johansen. Han har vært vaktmester hos Wallmans i 17 år.

WALLMANSBABYENE

Den enes død, den andres brød. Bokstavelig talt. På Wallmans blir det et helt spesielt og nært miljø mellom artistene. De er rett og slett oppe på hverandre hele tiden, og sånt blir det raskt babyer av. Ja, det finnes faktisk Wallmansbabyer der ute. Bare spør Ulrik og Cajsa ...