«Markus» er en ganske så vanlig gutt på 17 år. Han bor sammen med familien sin på et lite tettsted på Østlandet, går på videregående skole, spiller dataspill på gutterommet og henger med venner på fritida. Noen ganger kjøper de kanskje noe å spise og sitter borte ved butikken i nabolaget der han bor. Andre ganger er de hjemme hos hverandre og spiller PlayStation.

En støttende storebror

«Markus» er en av tusenvis av barn og unge i Norge som har et nært familiemedlem i fengsel. Mange holder det hemmelig, noen lyver om det og de fleste skammer seg. «Markus» har bestemt seg for å snakke.

– Jeg kjente egentlig ikke broren min så godt før han kom i fengsel. Han var alltid mye ute. Det var mye rus og han bodde litt her og der. Etter at broren min ble fengslet den siste gangen, har vi blitt bedre kjent. Når jeg skal beskrive ham nå, så vil jeg først og fremst si at han er en utrolig hyggelig fyr. Han ringer meg nesten hver dag og spør hvordan det går med meg. Han er en støttende storebror. Når han er på perm, er vi mye sammen. Vi hører ofte på musikk, og sitter og prater. Noen ganger snakker vi om hvordan vi kan forbedre oss som mennesker og sånn.

Ikke la deg bryte ned

– Etter at boren min ble satt inn den siste gangen, har han forandret seg mye. Han var så utrolig tynn, jeg trodde nesten at han skulle brekke, men nå har han lagt på seg litt. Han spiser bedre og har begynt å trene. Jeg tenker at det kan gå bra denne gangen. At dette kan være en ny start for ham. For framtida så ønsker jeg at broren min og jeg får et enda sterkere bånd, og at han ikke går tilbake dit han var.

– Er du redd for å bli som broren din, og havne i fengsel selv?

– Det har jeg tenkt mye på. Jeg har sett hvordan valgene broren min har tatt, har påvirka ham, og jeg har aldri hatt noen tanker om å gjøre det samme som ham. Jeg har bestemt meg for å ha en positiv holdning. Når ting har vært tøft, har det vært viktig for meg å huske på, at uansett hva man går igjennom, så skal man ikke la noen få bryte deg ned. Selv om noen har gjort deg noe vondt, så kan du snakke med dem. Gi dem en sjanse, sier «Markus».

Til dem som har noen de er glade i i fengsel, har han noen gode råd.

– Tenk positivt, og snakk med noen om hvordan du har det. Det er viktig å ha noen å snakke med.

Er du usikker på hva for eksempel forvaring eller prøveløslatelse betyr?

Linn er en av de som svarer på spørsmål barn og unge har om livet i fengsel.

Tabuer og fortielse

Barn av innsatte går ofte «under radaren» i samfunnet. De gjør ofte det de kan for å holde det hemmelig fordi de er redde for å bli mobbet eller utstøtt. Det er mange som ikke har noen å snakke med. Tausheten kan være en tung ekstrabelastning. Dette var en av grunnene til at Kirkens Bymisjon åpnet chatten iFengsel for to år siden. Ifengsel.no skal være et trygt rom der barn og unge kan lette på trykket av mange ulike følelser, og få stille både de vanskelige spørsmålene og komme med de undrende tankene. Helt anonymt.

Linn er en av de som jobber på chatten.

– Når noen du er glad i sitter i fengsel, kan du både være sint og skuffet, men samtidig kjenne at du fortsatt er veldig glad i den du savner. Alle slags følelser viser seg i chatten. Vi møter barn og unge som bærer på mye savn, skam og redsel, men også mye kjærlighet og omsorg. Mange barn synes det er vanskelig og sårt å ha et familiemedlem i fengsel, og de veksler mellom å være sinte, frustrerte og redde. Redselen handler ofte om at noen kan finne ut, eller at de skal bli mobbet på skolen, forteller Linn.

– Veldig mange viser også at de er veldig glade i den som er i fengsel, og sliter med ambivalente følelser.

Her er gangen mellom ulike avdelinger i et norsk fengsel. Det henger et nett mellom etasjene så ikke noe skal falle ned i hodet på de som går under. Det er bare fengselsbetjentene som sitter i vaktbua som kan åpne opp dørene til avdelingene. Foto: Tonje Walde

Følelser

Typiske følelser mange kan kjenne er for eksempel at det er vanskelig å sove, eller vanskelig å konsentrere seg. Kanskje kjenner du at du er lei deg, sint, bekymret, at du har skyldfølelse, eller føler at du må passe på den som er i fengsel. Typiske vondter man kan få i kroppen er: Hode- og nakkesmerter, søvnproblemer, dårlig matlyst, magesmerter.

– Vi prøver å trygge barna og ungdommene på at følelsene deres er helt normale, og at de ikke er alene om å ha det slik som de har det. Vi gir også råd om hvem de kan snakke med. Kanskje kan en helsesøster, en kontaktlærer eller et familiemedlem være en god samtalepartner. Noen av de som skriver til oss, blir plutselig borte midt i en samtale uten at vi vet hvorfor. Da er det utrolig hyggelig å åpne chatten noen dager senere, og få beskjed om at den du chattet med har funnet en løsning eller kanskje fulgt et råd om å snakke med en helsesøster eller en annen som kan hjelpe dem videre. Sånt gjør oss på chat-teamet veldig glad!

iFengsel er en chattetjeneste for barn og unge som har et nært familiemedlem i fengsel. Chatten er åpen på onsdager og fredager fra kl. 15 til 22 og lørdager fra kl. 10 til 17.